Historien om ghettoblastere

Ghettoblasteren, også kjent som en boombox, er en bærbar kassettspiller og radio med store innebygde høyttalere. Den første modellen som kunne betegnes som en ghettoblaster, ble introdusert på slutten av 1970-tallet. En av de første var JVC RC-550, som så dagens lys i 1975. Denne enheten var en revolusjon, fordi den kombinerte kassettbåndopptaker og spiller med en radio, og det hele var bærbart takket være batteridrift.

På 1980-tallet nådde ghettoblastere sitt høydepunkt i popularitet, spesielt blant unge i storbyer. De ble et ikon for hiphop-kulturen, hvor man kunne ta med seg musikken overalt og bruke den som en bærbar høyttaler til gatefester og breakdance-kamper. Ghettoblasterens store, bombastiske lyd og robuste design gjorde den både praktisk og symbolsk for den frihet og selvuttrykk som preget perioden. Kassettbåndet var i sentrum for denne utviklingen, da det tillot brukerne selv å ta opp og sette sammen sin egen musikk.

Mot slutten av 1980-tallet begynte ghettoblasterens popularitet å avta. Den ble i økende grad erstattet av mer kompakte musikkspillere som Walkman og senere Discman, som tilbød personlig lytting med hodetelefoner. I tillegg begynte stereoanlegg og bærbare CD-spillere å dominere markedet, og ghettoblasteren mistet sin status som den primære bærbare musikkspilleren.

Nå er den imidlertid her igjen; den populære ghettoblasteren. Nå fra Studio 57, som har spesialisert seg i å produsere gamle klassikere i retrodesign, men med alle de nye tekniske mulighetene. Eksempelvis kan denne sølvfargede ghettoblasteren både spille kassettbånd, fra SD-kort og via Bluetooth, så du får den klassiske følelsen kombinert med moderne teknologi.